Toleransevindu barn

Toleransevinduet for barn – RVTS Sør

15. jun. 2022 — RVTS jobber med barn og unge som har vært utsatt for vold og traumer. Men prinsippene rundt utvikling av hensiktsmessig følelsesregulering …

Hva skjer i kroppen vår når vi blir redde, sinte, lei oss eller når vi føler oss helt tomme? Og hva kan hjelpe så vi kan få det bedre? Det er det mange som lurer på, ikke minst barna selv.

Toleransevinduet for barn – VisMeg

Toleransevinduet – Vis meg

Toleransevinduet er en modell som viser hvordan vi kan bli mer oppmerksomme på hvordan barn, unge og vi selv aktiveres i ulike situasjoner.

Toleransevindu og affektregulering | statped.no

I denne filmen fra RVTS Sør forklarer Mogens Albæk traumeteori og toleransevinduet på en måte som er tilpasset barn og unge.

Toleransevindumodellen i skolen

Toleranse­vindu­modellen i skolen | Tidsskrift for Norsk psykologforening

Begrepet «toleransevindu» er en beskrivelse av hvor godt du tåler dine egne følelser. Vi er alle født med et smalt toleransevindu og går fort over i en …

Det er skrevet mye og godt om Toleransevindumodellen på norsk i en traumepsykologisk kontekst. Vi finner mindre litteratur om bruken av rammeverket i en normalpsykologisk kontekst.

Toleransevinduet og reguleringsstøtte – Yrkesliv i barne – NDLA

Toleransevinduet og reguleringsstøtte – Yrkesliv i barne- og ungdomsarbeiderfag – NDLA

Denne artikkelen vil også kunne ha overføringsverdi til barn og unge da toleransevinduet omfattes av barns utvikling av evne til god selvregulering og …

Toleransevinduet er en modell som viser hvordan vi kan bli mer oppmerksomme på hvordan barn, unge og vi selv aktiveres i ulike situasjoner.

Toleransevinduet forklart for barn og unge – Flyktning.net

Toleransevinduet forklart for barn og unge ⁂ Flyktning.net

I denne filmen fra RVTS Sør forklarer Mogens Albæk traumeteori og toleransevinduet på en måte som er

Hvorfor reagerer barnet som det gjør? – Stine Sofie Senteret

Hvorfor reagerer barnet som det gjør? – SSS

Stian Tobiassen er psykolog og fagansvarlig ved Stine Sofie Senteret og hver uke møter han barn og unge som utviser det mange vil kalle negativ atferd. Han forteller at dette er normale barn som har vært utsatt for unormale opplevelser, for eksempel vold og overgrep. Disse barna er likevel så mye mer enn voldsutsatte barn med ulike utfordringer. De er barn med ulike smerteutrykk, som ved rette omsorgsbetingelser, har mulighet for vekst og utvikling. Gjennom intervju med psykologen, vil vi på en enkelt måte forklare hvorfor mennesker som har unormale livserfaringer, reagerer som de gjør i forskjellige situasjoner.Typiske reaksjoner hos utsatte barnDet er vanskelig å definere konkret adferd hos barn som er utsatt for vold eller overgrep.Dette er svært individuelt, og det finnes like mange måter å reagere på som det finnes antall barn. Men det finnes likevel typiske tegn som går igjen, som økt aktivering, hyppige følelsessvingninger, og vansker med å regulere egne følelser og temperament.En ser ofte at barn som er utsatt for vold eller overgrep enten blir overaktivert eller underaktivert. Overaktivering betyr at kroppen mobiliserer og går inn i en kamp-, flukt-, eller frysmodus. Den gjør seg klar til å kjempe mot, eller flykte fra, en fare, og det er vanlig å oppleve økt hjertebank og uro i kroppen. Barnet havner i en kaotisk tilstand både kroppslig og emosjonelt, det opplever økt stress og vil ofte være mer på vakt. Dette kan forklare hvorfor overaktiverte barn kan reagere med å bli sinte, sparke eller slå.Underaktivering er på mange måter det motsatte av overaktivering. Her går kroppen over i en betydelig mer passiv tilstand. Barnet oppleves inaktivt, tilbaketrukket og lukket, og vil ofte reagere med å være stille og innesluttet.Forstå og håndtere smerteuttrykkDet er viktig at barna – og ikke minst at de voksne – lærer hvorfor vi reagerer slik som vi gjør, og at de samtidig lærer at reaksjoner som sinne, utagering og det å være innesluttet, er helt normale reaksjoner på unormale hendelser.Barn som er utsatt for vold eller overgrep kan oftere ha utfordringer med å regulere egne følelser, og det er helt naturlige grunner for hvorfor det er slik. Det de fleste unge strever med, er å finne ut og vite hvordan kropp og hjerne fungerer og henger sammen. Når vi lærer deltagerne på Stine Sofie Senteret om hvordan de ulike prosessene henger sammen; at tanker fører til følelser og handlinger og adferd, opplever mange at brikkene faller på plass. De er ofte ikke klar over disse sammenhengene, og at dette er helt normale reaksjoner på unormale hendelser. Det de lærer på senteret er egentlig kunnskap og lærdom som er nyttig for alle mennesker, uansett bakgrunn og erfaring.«…mange opplever at brikkene faller på plass. De er ofte ikke klar over disse sammenhengene, og at dette er helt normale reaksjoner på unormale hendelser»Å tåle sine egne følelser – toleransevinduet For å forstå hvordan vold og overgrep påvirker hjernen, trenger vi å forstå hvordan en normal hjerne fungerer. Vi er ikke født med en ferdig konstruert hjerne, den er åpen for påvirkning store deler av livet, og særlig i barneårene. Bruken av hjernen er med å forme hvordan hjernen utvikler seg.Begrepet «toleransevindu» er en beskrivelse av hvor godt du tåler dine egne følelser. Vi er alle født med et smalt toleransevindu og går fort over i en følelsesmessig over- eller underaktivering som spebarn. For å utvide dette vinduet er vi alle avhengig av en voksen som er der for å regulere følelsene. Etterhvert vil barnet da lære hvordan det regulerer egne følelser, og de vil dermed gradvis utvide sitt toleransevindu. Man kan si at barnet går fra å være i behov av en annenregulator, til gradvis å bli selvregulerte.De aller fleste barn som vokser opp i trygge, rolige og normale omgivelser vil utvide sitt toleransevindu gradvis. For barn som derimot vokser opp med vold og overgrep, og fra tidlig i livet erfarer stress, uforutsigbarhet og utrygghet, er sja

Kjenner du ditt toleransevindu? – Onlinepsykologene

Kjenner du ditt toleransevindu? – Onlinepsykologene

Bli kjent med kroppens tegn på om du er innenfor eller utenfor ditt toleransevindu. Psykolog gir tips til hvordan du kan tilpasse deg dine egne behov og grenser

Keywords: toleransevindu barn